Prosjekt Meldingsløft 2 - et løft for sykehusene i nord

Hver dag sendes tusenvis av laboratoriesvar mellom sykehusene, og mellom sykehusene og legekontorene i Nord-Norge. Mange av disse meldingene gikk tidligere som brevpost. Nå er alle meldinger elektroniske.


Gunn Holm Sørensen

– At sykehusene nå er kvitt denne typen papirer og har fått en kvalitetssikret løsning, er en stor og positiv endring for dem, sier prosjektleder Gunn Holm Sørensen i Helse Nord IKT.

Prosjektet Meldingsløft 2 ble startet i januar 2015 av Helse Nord RHF og avsluttet i juni i år. Helse Nord IKT hadde prosjektledelsen.

I tillegg til å bli kvitt papiret var målet å forbedre de elektroniske meldingene som sendes fram og tilbake i spesialist- og primærhelsetjenesten. Dette involverte særlig meldingsutvekslingen i datasystemene til patologi (Tieto Sympathy), mikrobiologi (CGM Analytix) og blodbank (LabCraft).

For eksempel sendes det over 4000 laboratoriesvar bare fra Universitetssykehuset Nord-Norge hver dag.

I tillegg hadde prosjektet som mål å:

  • Redusere feil
  • Redusere tidsbruk
  • Oppdatere til godkjent meldingsstandard
  • Lukke avvik på lab-rekvisisjon og svar
  • Tilfredsstille nasjonale krav

Komplisert prosess

Gunn Holm Sørensen forteller om en prosess som viste seg å bli kompleks, og hvor det ble avdekket mange avhengigheter til andre områder og systemer.

– Helsedirektoratet og andre nasjonale myndigheter la føringer for utviklingen på området. I tillegg var det regionale program som skulle understøtte arbeidet med forbedring av elektronisk meldingsutveksling.

De oppdaget også andre utfordringer underveis, som måtte løses i tur og orden for å komme videre.

Tjenestebasert adressering

Det som kalles «Tjenestebasert adressering» ble litt av en nøtt.

Dette dreier seg i korte trekk om å gjøre oppslag i Norsk Helsenetts adresseregister, basert på helsetjenesten man ønsker å få utført. Ved å definere helsetjenesten som skal ytes, defineres samtidig den riktige aktøren man skal samhandle med.

– Hver lege i primærhelsetjenesten har et helsepersonellnummer - et ID-nummer. Legen kan jobbe på legevakten, på sitt eget legekontor eller på sykehuset. Problemet var at før var man ikke sikker på om man traff riktig, når man sendte en elektronisk melding til en lege. Man visste ikke hvilken rolle hun var i, når hun mottok meldingen.

Nå får alle registrerte helseaktører en ny og unik identifikator; HER-id. Det skal sikre at meldingene treffer riktig, ut fra sykehusenes tjenestebaserte kodeverk.

Noen oppgaver gjenstår

Etter prosjektets avslutning gjenstår fortsatt noen uløste oppgaver.

– I all hovedsak har prosjekt Meldingsløft 2 levert det vi skulle. Vi skal sørge for å sluttføre resten også, slik at alle helseaktørene får nyte godt av bedre kvalitet og effektivitet på dette området, sier Sørensen.


Bjørn Nilsen

Selv om Helse Nord nå bruker tjenestebasert adressering, arbeides det fortsatt mot legekontorene for å få satt dette opp korrekt. De siste legekontorene vil bli lagt om senest innen 1. kvartal 2017. Den tjenestebaserte samhandlingen med kommunene vil bli prioritert, så snart de har tilrettelagt sine datasystemer.

– Vi har lang tradisjon i Nord-Norge for at Helse Nord som en stor helseaktør bidrar med kunnskap og kompetanse til våre samhandlingspartnere. Arbeidet som nå gjøres er et uttrykk for dette.

Det sier Bjørn Nilsen, IT-sjef i Helse Nord RHF.

Universitetssykehuset Nord-Norge: – En kjempeforbedring for helsearbeiderne

Inger Tranung er funksjonell forvalter for fagområdet patologi for UNN og Nordlandssykehuset. I følge henne har helsearbeiderne på sykehusene i nord fått en langt bedre hverdag.


Inger Tranung

Fagområdet har i mange år sendt prøvesvar i elektronisk format til legekontor i regionen. De ble derfor veldig glad for å bli inkludert i prosjektet, slik at også DIPS EPJ kunne motta elektroniske svarmeldinger.

– Dette er en kjempeforbedring for oss! Hvis noe feiler i forsendelsen nå, kan vi søke og finne ut hvorfor det skjer. Tidligere sendte vi papirer i posten, og det var umulig å finne ut hva som var skjedd hvis prøvesvaret forsvant. Selv om noe feiler, får de nå beskjed umiddelbart og kan sende svar på nytt. Svaret vil da være importert i DIPS i løpet av et halvt minutt.

Den nye funksjonaliteten i DIPS ble innført i slutten av august på UNN og 1. oktober på de andre sykehusene i Helse Nord.