Kompetanseutvikling hever nivået

Doktorgrad i realfag i boks

Abul Haque jobber i datavarehusteamet i Helse Nord IKT, og tok samtidig sin doktorgrad i realfag rett før jul. Det hele startet i 2009.

- Jeg har fått mulighet til å fullføre dette, takket være støtte og oppmuntring fra kona Sadia og familien, kollegene og en fleksibel arbeidsgiver, sier Abul Haque. Foto Kari H. Slaattelid.

​Abul Ahsan Md Mahmudul Haque, som er hans fulle navn, er opprinnelig fra Bangladesh. Han fikk positiv respons fra universitetet i Tromsø, på fagtemaet innen teknologi som han ønsket å forske på – Decentralized Orchestration of Open Services. Fakultetet for naturvitenskap og teknolog ved Universitetet i Tromsø (UiT) tilbød han derfor en forskerstilling ved fakultetet.

Fikk forskerstilling

- Jeg hadde fullført mastergraden min i realfag i Sverige og Finland, og kom til Norge og Tromsø. Men før desember kom i 2009, dro jeg tilbake til Bangladesh, og ble der fram til 2010. Årsaken var kulden og mørket i Tromsø, innrømmer Abul Haque.

Men jeg ville gjerne jobbe videre med temaet, som jeg synes er veldig interessant. Jeg kom derfor tilbake til Tromsø på sommeren i 2010, og fortsatte i forskerstillingen på fulltid. I februar 2014 begynte jeg i  jobb i Helse Nord IKT, forteller han.

Han fikk to svært dyktige veiledere, professorer, Weihai Yu og Anders Andersen. Og har jobbet med doktorgradsoppgaven siden desember 2013.

- Datavarehusteamet i Helse Nord IKT har hjulpet meg mye. Og lederen min, Trym Mathisen, har vært veldig positiv til å la meg bruke tid på oppgaven. Det har vært viktig for meg, legger han til.

Fortsatt godt gift

Og Trym Mathisen, seksjonsleder i Helse Nord IKT, er imponert.

Trym Matisen   

- Abul viste tidlig at han var veldig sterk faglig, Noe som også er trukket frem av flere av vår leverandører – deriblant leverandøren av SAS datavarehusløsningene og eksterne konsulenter vi har benyttet, sier Mathisen.

Abul er 37 år, gift og har 2 barn – hvorav ett barn på i underkant av ett år. 

Hva har vært den største utfordringen underveis?

- Den største tekniske utfordringen var å gjennomføre eksperimentene over tid, og at de ble fullstendige og korrekte, svarer Abul Haque.

Og jeg er fortsatt godt gift, smiler han. For en annen utfordring var å måtte skape balanse mellom familie, jobb og doktorgradsoppgave i hele arbeidsperioden 2014-2017.

Og han fikk det til.

Fra disputasmiddagen

Her fra middagen etter disputasen. Abul Haque stående, med kona Sadia til høyre.

Et viktig virkemiddel 

Han kunne nok ha levert i 2016, men familien fikk sitt andre barn det året, og han valgte derfor å utsette levering til i 2017.

- Jeg har ikke vært i tvil om at Abul ville klare å fullføre sin PhD. Men forstod også etter hvert at Abul fikk mindre og mindre tid privat, til å ferdigstille doktorgraden. Dette grunnet familieforøkelse, forteller seksjonsleder Trym Mathisen.

Helse Nord IKT er en kunnskapsbedrift, og lever av kompetanse.

- Uten kompetanse kan vi hverken drifte effektivt og rasjonelt, eller fungere som gode rådgivere, mener Mathisen.  For oss har det derfor vært viktig å tilrettelegge for at Abul skulle få ferdigstilt sin Phd.

Konkret har Helse Nord IKT gjort dette gjennom ulike tiltak, hvor leder har utvist fleksibilitet i form av studietid i arbeidstiden, og gjennom lønnet og ulønnet permisjon.

Philippa Kristiansen

- Vi anser etter- og videreutdanning blant ansatte som et viktig virkemiddel for å gjøre oss konkurransedyktige, sier Philippa Kristiansen, HR-sjef i Helse Nord IKT. 

Og både hun og seksjonslederen samstemmer i, at ikke all kompetanse nødvendigvis trenger å være «spot on» i forhold til de daglige arbeidsoppgavene.

- Jeg har troen på at all ny læring en ansatt tilegner seg, vil kunne omsettes i ny kompetanse som bidrar til å øke totalkompetansen i Helse Nord IKT, poengterer Trym Mathisen. Påfyll av faglig kompetanse hever nivået for mestring, det er motivasjonsskapende og bidrar til økt selvfølelse i jobben.

- Det kan jeg skrive under på, sier Abul Haque.

Kort om doktogradsoppgaven

Desentralisert orkestrering av Open Services – For å oppnå høy skalering og pålitelighet ved hjelp av «Continuation-Passing Messaging (CPM)».

Fra disputasen   

- A prototype was developed, to run in a simulator and evaluated our work with simulation, forteller Abul Haque under disputasen.

Forskerne designet et eget replikasjonsskjema som de gav navnet replikert CPM. Dette utnytter statusinformasjonen i run-time. Denne er allerede distribuert mellom orkestreringsagentene «OA» som deltar. 

Videre forbedrer den håndteringen av backup og replikasjonsformål. Dette er en flyorientert replikasjonsmekanisme, hvor feil i OA håndteres av en gruppe backupagenter som velges ut fra konstruksjonen i arbeidsflyten.

Med replikert CPM, vil en orkestreringsaktivitet ha en replikasjonsfaktor på k.  Det betyr at den er tildelt en liste av k+1 orkestreringsagenter og kan tolerere opp til k samtidige agenter krasjer.

En prototype ble utviklet. Denne simulerte et miljø som kunne verifisere hypotesen.

Forskerne har gjennom dette arbeidet vist, at det er mulig å orkestrere Open Services uten en sentral enhet og pre allokering av kontroll og ressurser. I eksperiment har vi lært at det er mulig å håndtere avvik i run-time, selv om arbeidsflyten er spredt ut i et dynamisk distribuert miljø.

Resultatet av denne forskningen kan utnyttes i webbaserte «mashups»,  hvor det utnyttes innhold fra flere tjeneste-tilbydere.

Den vitenskapelige artikkelen kan leses i sin helhet på munin.uit.no, når den er publisert. Ønsker du tilgang på doktorgradsoppgaven, ta gjerne kontakt med Helse Nord IKT.

PhD defence

PhD defence, fv. Professor Frank Eliassen, Department of Informatics, University of Oslo (2. opponent), Abul Ahsan Md Mahmudul Haque (kandidat), professor Yolande Berbers, Computer Science Department, Faculty of Engineering, Katholieke Universiteit Leuven (1. opponent), førsteamanuensis Tore Brox-Larsen, Department of Computer Science, UiT (internt medlem og komiteleder), førsteamanuensis Weihai Yu, Institiutt for informatikk (hovedrettleder), førsteamanuensis Anders Andersen, Institiutt for informatikk (co-veileder) og professor Alexander Horsch, Instituttleder Informatikk, UiT.